Charlie Hebdo-overlevende nominert til Nobels fredspris
FREDSPRISEN: Zineb El Rhazoui er nominert til Nobels fredspris. Tilfeldigheter gjorde at journalisten ikke var tilstede i redaksjonen i Charlie Hebdo under terrorangrepet i 2015. Her er hun fotografert i september under rettssaken i Paris, mot 14 tiltalte etter terrorangrepet. Foto: Geoffroy Van Der Hasselt/AFP

FREDSPRISEN: Zineb El Rhazoui er nominert til Nobels fredspris. Tilfeldigheter gjorde at journalisten ikke var tilstede i redaksjonen i Charlie Hebdo under terrorangrepet i 2015. Her er hun fotografert i september under rettssaken i Paris, mot 14 tiltalte etter terrorangrepet. Foto: Geoffroy Van Der Hasselt/AFP


Journalist Zineb El Rhazoui (39) er nominert til fredsprisen for kampen mot radikal islam og arbeidet for ytringsfrihet og menneskerettigheter. – Det er en ære å bli nominert. Tusen takk, Norge, sier hun til TV 2.

Zineb El Rhazoui fikk vite om nominasjonen til fredsprisen for et par uker siden.

– For meg er dette en anerkjennelse av det jeg har jobbet for. Ytringsfrihet er også en kamp for fred, sier hun.

Hun har i en årrekke kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet, med sitt eget liv som innsats. Resultatet av oppgjøret med voldelig islamistisk ideologi er dødstrusler. Hun har også markert seg sterkt for kvinners rettigheter, særlig i muslimske miljøer.

Etter terrorangrepene mot læreren Samuel Paty utenfor Paris og mot en kirke i Nice i oktober, har hun levd enda mer tilbaketrukket enn vanlig. Utenfor Frankrikes grenser.

– For meg er dette et tegn. Jeg er igjen nødt til å «gå i krigen» for å kjempe mot voldelig islamisme. I det siste har jeg trukket meg litt tilbake, sier Zineb El Rhazoui.

Zineb El Rhazoui under et intervju med TV2 på et hotell i Paris i 2015. Før intervjuet gjennomsøkte politiet hele hotellet. Foto: Santiago Vergara/TV 2

Zineb El Rhazoui under et intervju med TV2 på et hotell i Paris i 2015. Før intervjuet gjennomsøkte politiet hele hotellet. Foto: Santiago Vergara/TV 2

Hun har levd med ekstreme sikkerhetstiltak døgnet rundt siden terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo. Å leve med livvakter påvirker sterkt både henne, den lille datteren og ektemannen.

På grunn av en reise til Marokko var ikke fransk-marokkanske Zineb på redaksjonskonferansen som vanlig, den 7.januar 2015. To maskerte menn tvang seg inn i redaksjon og henrettet 11 personer. Fem av dem var karikaturtegnere. Charlie Hebdo hadde en rekke ganger publisert karikaturtegninger av profeten Muhammed.

Nært forhold til Norge

– Dette veldig stort. Zineb er kompromissløs, men nyansert. Hun er veldig målrettet. Jeg føler jeg har en medsøster i en kamp, som berører oss kvinner fra Midt-Østen og Nord-Afrika veldig sterkt, sier generalsekretær Dana Manouchehri, i LIM, organisasjonen for likestilling, integrering og mangfold.

El Rhazoui sitter i styret for LIM, og har vært i Norge en rekke ganger, blant annet som deltager i Oslo Freedom Forum. Hun har mottatt tusenvis av dødstrusler fra IS-sympatisører, og hun kaller truslene via sosiale medier for «fatwa 2.0».

– Zineb har kjent de fatale konsekvensene av å bruke ytringsfriheten og ser ikke noen annen utvei enn å kjempe, sier Manouchehri. Sammen med Zineb El Rhazoui og flere franske kvinner, ble hun portrettert i magasinet til avisa Le Figaro før jul. Kvinnene kjemper mot radikal islamisme.

– Et symbol

Det er stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Senterpartiet, som har foreslått henne til fredsprisen.

– Jeg har fulgt med på henne en stund. Hun er et symbol på enkeltmennesket som står opp for noe, med den belastningen det fører med seg, sier Bøhler.

Medlemmer av nasjonale parlamenter er blant få som kan foreslå kandidater til fredsprisen.

Det er første gang Bøhler foreslår en kandidat. Han mener det vil være et godt signal fra komiteen, om hun får prisen for sin kamp mot radikal islam.

Først publisert i TV2 03.02.21

Zineb El Rhazoui har også blitt utsatt for kritikk fra enkelte for å være for ekstrem i sin kritikk av islam. Og for å vise liten vilje til dialog. I en opphetet TV-debatt om voldelige opptøyer i franske forsteder, mente hun politiet burde skyte med skarpt. Slik de ville gjort i USA, som hun ordla seg.

Etter at nyheten ble kjent i Frankrike har hun fått støtte fra flere medlemmer av Nasjonalforsamlingen, og fra tidligere statsminister Manuel Valls . I 2019 fikk hun den prestisjetunge Simon Veil-prisen, for sin kamp for ytringsfrihet.

Sarah Gaulin