16-åringen bak bussbrannen på frifot: – NRK villeder

Styremedlem Jan Bøhler i LIM mener at NRK ikke gir korrekte opplysninger i bussbrannsaken der en person døde. Foto: Tor Lindseth

Gutten som satte bussen i brann, har ikke vært i fengsel slik NRK hevder, skriver Jan Bøhler. Statskanalen bør rydde opp i egen sak, mener han.

Av Jan Bøhler, styremedlem i LIM

DEBATT:
Etter at 16-åringen som ble dømt i den forferdelige dødelige bussbrann-saken fikk to års ungdomsstraff (foruten at han tidligere hadde sittet seks måneder i varetektsfengsel), har NRKs programpost Oppdatert skapt forvirring om hva dette betyr. De skal egentlig gi oss fakta-basert innsikt.

Men i en ny episode om bussbrannen sier de at: «Den her 16-åringen ble dømt til to års ungdomsstraff og seks måneders fengsel. De seks månedene har han allerede sonet. Nå skal soningen fortsette i det her ungdomsfengselet.»

NRK forteller altså lytterne at ungdomsstraff er noe som fortsetter i fengsel. Er det virkelig mulig at de ikke har fått med seg at det tvert imot er soning i frihet?

De oppsummerer sin beskrivelse av ungdomsstraff med at den skal «gi dem et bedre utgangspunkt for livet utenfor fengselsmurene.» Altså snakker de stadig som om ungdomsstraffen først sones bak murene, og de avslutter med å si at: «De er jo fortsatt unge når de kommer ut derfra, så målet er å hjelpe dem og gi dem en bedre start på voksenlivet, når dommen er ferdigsonet».

NRK har tydeligvis ikke fått med seg at den dømte ikke «kommer ut derfra», men derimot er ute på frifot hele tida når han soner ungdomsstraff.

Riktig nok sier de innimellom noe om at den er et alternativ til fengsel, med tettere oppfølging. Men det er umulig å forstå hva de mener med det, når de samtidig sier at soningen hans fortsetter i ungdomsfengselet. Det gjør den ikke.

LES OGSÅ: Ny undersøkelse: Offentlig ansatte har utøvd negativ sosial kontroll

– NRK bør endre episoden

De bør endre denne episoden, og lage en ny og riktig beskrivelse av hva ungdomsstraff er. Den de har lagd nå er i høy grad egnet til å forvirre, for å si det mildt.

Her følger noen stikkord til hjelp for NRK, og andre som måtte lure på hva ungdomsstraff går ut på:

Etter at domstolen har felt en dom om ungdomsstraff, sendes saken til Konfliktrådet. Det er de som gjennomfører straffen, som foregår på frifot, og ikke i fengsel i regi av Kriminalomsorgen.

Konfliktrådet skal utforme en individuell ungdomsplan i samråd med den dømte, skole, foreldre, politi, barnevern og andre involverte, som i noen tilfeller de fornærmede.

Denne planen kan inneholde krav om skolegang eller arbeid, deltakelse på ulike møter, samtaler, kontrolltiltak, eventuelle behandlingsopplegg, mm. Det utnevnes en koordinator som skal følge opp.

Det skjer gang på gang at unge gjengangere bryter vilkårene i ungdomsplanen, og gjør som de vil. Da skal de få en ny reaksjon som ubetinget fengsel isteden.

Men som Riksrevisjonen beskrev i sin rapport om ungdomskriminalitet fra juni i fjor, får det svært sjelden noen konsekvenser at vilkårene for ungdomsstraffen brytes.

Det vil si at disse unge gjengangerne kan fortsette å gå på frifot, og egentlig gjøre som de vil. Jeg ser stadig dommer fra Tingretten hvor det framgår at de har begått nye lovbrudd, mens de sonet sin ungdomsstraff i frihet.

Denne straffen stopper dem dessverre ikke. Tvert imot lærer de at kriminalitet ikke får noen konsekvenser som de behøver å bry seg om.

LES OGSÅ: LIM jobber for et liberalt samfunn - her kan du lese hva LIM mener om migrasjon, sosial kontroll og religion

– Ofrene trenger beskyttelse

Jeg mener derfor at ungdomsstraff ikke er egnet for denne gruppen som begår gjentatte, alvorlige kriminelle handlinger. De trenger å komme langt bort fra sitt miljø, og ofrene trenger å bli beskyttet fra dem.

Derfor må reaksjonene innebære at de må være i lukkede institusjoner. Det vil for 15-17-åringer si såkalte ungdomsenheter. Det er fengsler som er tilrettelagt for unge med gode ressurser innen skole, psykiatri, barnevern, trening, osv.

Til i fjor har vi bare hatt rundt ti plasser i ungdomsenhetene for hele Norge. Det har vært altfor få. Derfor skjer det en utbygging. Jeg mener at vi trenger opp til hundre plasser for å kunne ta oss av gjengangerne, og sørge for at alle deres ofre får en tryggere hverdag.

Følg Jan Bøhler på Facebook.

Sarah Gaulin