En kvinnelig imam i Danmark, en moské for homofile i Tyskland og et initiativ for å opprette en feministisk moské i Norge. Endringene vi observerer blant muslimer i Europa er både spennende og kjærkomne.
Om vi ser på disse endringene i et historisk perspektiv, kan de fremstå som noe kontroversielle. Kvinner som leder moskeer og bønn er mye debattert i blant muslimske lærde, og de religiøse implikasjonene skal ikke undervurderes. Så sent som under det iranske valget ble det skapt en liten storm i det konservative vannglasset i Iran.
Irans øverste leder Ali Khamenei uttalte «der man i islam sier la den fremste mannen blant dere lede dere, så er ikke det ekskluderende for kvinner». Uttalelsen skapte debatt.
Flere iranske kvinner uttalte at dersom man ikke kan akseptere kvinner som ledere, så vil ikke systemet - det iranske regimet - overleve. Det er nemlig de samme tekstene og begrunnelsene som brukes for å forhindre kvinner i å lede bønn for menn.
Begrensningene som er pålagt hvorvidt kvinner kan lede menn i bønn finnes ikke i Koranen, men i hadithene, og kun ett sted. I den delen av teksten sidestilles kvinner med beduiner og korrupte individer. Det er i seg selv interessant at grunnlaget for å mene at kvinner ikke kan lede menn i bønn, er så tynt.
Tar man steget videre, så finner man en beskrivelse der Mohammed selv ber en av sine koner lede «sine» i bønn. Det må legges til at denne teksten er omdiskutert, fordi man er uenig om hva som menes med «sine». Altså en uenighet om eiendomspronomen
Men forelegget er ikke mer sensitivt enn at det har skapt presedens og at flere mener at dette gir grunnlag for at kvinner skal kunne lede menn og forsamlinger i bønn. Altså finnes det et (rett nok omdiskutert) grunnlag for at kvinner skal kunne lede en moské for begge kjønn.
Moskeen Ibn-Rushd-Goethe i Tyskland tillater begge kjønn og homofile. Foto: REUTERS/Hannibal Hanschke
Om vi skuer utover den tekniske eller teologiske diskusjonen, er utviklingen også positiv for det bredere lag av befolkningen.
Mange muslimer opplever at de presses, og slik blir de nye stegene og tendensene avgjørende for å vise mangfoldet blant muslimene i Europa. For den muslimske befolkningen i Europa er først og fremst mangfoldig. Og mange har kun en kulturell (ikke-from) tilknytning til troen sin. Utover dette har de særdeles lite med religion å gjøre.
Dessverre blir slike positive initiativ uglesett og fordømt av den religiøse og politiske ledelsen i den muslimske verden. Dar al-Ifta al-Misriyyah, som ifølge seg selv skal holde muslimer oppdatert på historiske og religiøse prinsipper, fordømmer den nyopprettede moskeen i Tyskland. Dar al-Ifta al-Misriyyah er en statsponset organisasjon som anses som et fyrtårn innen islamske lovstudier.
Institusjonen skriver følgende om kvinner som leder menn i bønn.
«...Den islamske tro har valgt ut menn til å utføre visse handlinger som krever en stor fysisk styrke som for eksempel Jihad,, eller lederroller som å lede bønn.»
Altså sidestiller man bønn med krig. Selv om denne sammenligningen skulle være korrekt så har vi kvinner som leder militære avdelinger. Flere land har til og med kvinner i spesialstyrkene.
Men de har mer på hjertet, de fortsetter med å si at kvinner bør stille seg bakerst i moskeen. Dette begrunner de med noe profeten skulle ha sagt:
«De beste radene for kvinner er de bakerste, og de verste radene for kvinner er de fremste radene...»
I selve uttalelsen om moskeen i Tyskland uttaler Dar al-Ifta al-Masriyyah følgende: «Dette er ikke en positiv tilnærming for å bekjempe ekstremisme og terrorisme. Disse handlingene er et brudd på islam»
Dette viser islams enorme moderniseringsbehov, både i ledelsen og i tolkningen av tekster. Uten denne moderniseringen vil alle gode initiativ og tiltak være nytteløse og uten effekt.
Mahmoud Farahmand