Oppdragelses-reiser

Mens svensker reiser på selskapsreiser, velger enkelte minoriteter i Norge å sende barna på oppdragelsesreiser til Somalia og Pakistan. Dette er en handling som bidrar til å sabotere integreringsprosessen, og ødelegge livet til de barna som sendes avgårde for å få en moralsk korrekt oppdragelse.  

I lang tid har det pågått en praksis der foreldre sender sine barn på koranskole til land som Pakistan og Somalia. Noe av hensikten med dette har vært å avnorske "barna", få litt god gammeldags disiplin i dem og ikke minste se til at foreldrenes kultur ikke glemmes eller forsømmes. 

Dette er som sagt ingen ny praksis, allerede tidlig på 2000-tallet fremkom det saker om denne typen "reiser" til hjemlandet. Det var få som snakket om det, men i en sak i DN i januar 2004 fremkom det at blant annet Minhaj Ul Quran Moskeene i Skandinavia fasiliteter denne typen reiser til Pakistan.  

Koranskolene i Pakistan ble opprettet i stort monn tildeling på 80-tallet, mye ble sponset via tvunget almisse-innsamling, og skolene var i stor grad innen den islamske Deobandi-retningen. Blant annet afghanske og pakistanske Taliban sverget til denne retningen innen islam. Altså er det ikke mye av denne ideologien som forenlig med de verdier og idealer vi verdsetter her i Norge.  

Praksisen med å sende barn til koranskoler er ikke begrenset til en gitt gruppe, også enkelte grupper Blant somaliere har sendt barn til koranskoler i Somalia. 

Koranskoler i Somalia anses som en slags utdanningsinstitusjon som skal bidra til moralske instruksjoner for barn mellom 5-14. Disse skolene nyter stor tillit blant lokalbefolkningen, nettopp fordi de kan ivareta den moralske oppdragelsen som somaliske foreldre mener deres barn trenger. I diverse forum på nett stipuleres kostnadene for slike reiser mellom 50-100 dollar i måneden.   

Det er også viktig å forstå at for enkelte minoriteter i Norge er anseelse blant deres egne, og ikke minst de som bor i "gamle-landet", fortsatt viktigere enn anseelse og aksept fra storsamfunnet i Norge. 

Regjeringen og myndighetene har i flere omganger forsøkt å ta tak i disse utfordringene. Man har blant annet strammet inn muligheten til å ta barna ut av skolen i lengre tid og utenom ferier. Dette er gode tiltak som gir noe effekt. Men så gjenstår spørsmålet om det er mer som kan gjøres. 

Det er her et liberalt samfunn som Norge møter på utfordringer. Hvor store inngrep i foreldrenes oppdragelsesrett skal man gjennomføre før det blir for mye og rammer uproporsjonalt? Man kan muligens se på reduksjon eller frafall av barnetrygd og andre stønader som er rettet mot barn dersom barnet er borte fra skolen. Men et slikt tiltak vil neppe gi effekt for dem som sendes på "oppdragelsereiser" I sommerferien.  

En godt tiltak er å ta tak i de norske institusjonene som fasiliteter slike "oppdragelsesreiser". Det er både logistikk, og kostnader forbundet med slike reiser, og noen i Norge/ Europa bistår familiene med å sende barna til disse koranskolene.   

Jeg må også legge til at det er trist å observere at våre skattepenger muligens går til trossamfunn og organisasjoner som bidrar til å sabotere samholdet i Norge, og skaper grobunn for massive fremtidige problemer gjennom å fasiliteter denne typen praksis.  

Uansett hva vi velger å gjøre bør vi først og fremst ivareta barna som rammes, gjennom mest mulig skånsomme tiltak. Dette er en krevende balansegang, men det må til for å sikre fremtiden.  

PS. koranskoler i Somalia og Pakistan er lite sammenlignbare med bibelskoler på Sørlandet.

Mahmoud Farahmand

Dana Manouchehri