Ingalill Sandal Foto: Paul Weaver
Skal vi akseptere at unge mennesker som er født i Norge ikke får bestemme hvem de vil gifte seg med?
Ingalill Sandal er Styremedlem i LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) og PR-rådgiver.
På en benk på Grønland snakket jeg med en voksen pakistansk mann som kom til Norge da han var rundt 20 år for å søke lykken. Han havnet på Sørlandet, fikk seg norsk kjæreste, men fant ut at han måtte gifte seg med en fra eget land.
På benken på Grønland fortalte han meg stolt om sin datter som ble 20 år, og hadde valgt å ta på seg hijab. Hun skulle få en ekstra gave fordi hun dekket seg til. Han fortalte at hvis døtrene tok av seg hijaben eller var for mye med norske venner, ville mødrene bli dømt av de andre som dårlige oppdragere.
Jeg spurte denne pakistanske faren om det hadde vært greit at hans datter hadde forelsket seg i min sønn, som er på samme alder. Hvis han så at hans datter var lykkelig forelsket, hans norske kjæreste var snill og de bygget hverandre opp på en positiv måte. Hans svar var; «kun hvis din sønn er muslim». Jeg kunne med sikkerhet si at min sønn aldri kommer til å bli muslim, og heller ikke tilhøre noen annen trosretning. «Nei, da var det ikke aktuelt».
Jeg spurte om ikke det er hans voksne datters eget anliggende hvem hun vil være sammen med. Jeg spør om det er viktigere at datteren er sammen med en muslim enn at datteren er lykkelig. «Ja. Helt klart. Islam kommer alltid først. Også før min egen datter».
Skal vi akseptere at unge mennesker som er født i Norge ikke får bestemme hvem de vil gifte seg med? Om de vil være kjæreste med en norsk gutt fra klassen?
Æresdrap i Norge
Sommeren 2017 ble 16-årige Mohammed Altai banket opp av en 18 åring, og døde av skadene. Altai var fra Irak, elev i tiende klasse på Holmlia skole og fotballtrener. En alminnelig ung gutt, men han var forelsket i feil jente. Det var mange vitner, men ingen av vitnene tør stå frem. Jenta som fikk sin unge guttevenn drept, er det ingen som nevner. Pressen intervjuer den lokale imamen på TV og i avisene, som sier at Altai var en søt gutt med vakre øyne. Det var det.
Hvorfor ble ikke det store overskrifter når æresdrap ble begått fordi unge mennesker ikke får velge hvem de vil være glad i? Hvor er de kritiske spørsmålene fra mediene? De eneste som tok opp problemstillingene rundt denne unge guttens meningsløse død var faktisk HRS og Hege Storhaug.
Viktige debatter
Organisasjonen LIM har arrangert flere debatter om viktige temaer som arrangert ekteskap, kjønnslemlesting, konsekvensene av dobbelt statsborgerskap for innvandrerbarn som er utsatt for omfattende sosial kontroll, ærbarhetskontroller eller jomfrusjekk – ja dette frihetsberøvende overgrepet foregår i Norge, koranskoler i Norge med sterk manipulasjon av barns hjerner, og om barn som blir sendt til koranskoler og oppdragelsesopphold til foreldrenes hjemland.
På debatten om koranskoler i utlandet var en somalisk jente til stede. Hun lever på hemmelig adresse i Norge, har mistet hele sin familie, og hun aldri vil tilgi sine foreldre for det de har utsatt henne for. Hun tilbrakte lang tid på en koranskole i Somalia der elevene ble torturert på det verste.
Denne jenta klarte å flykte, og fortalte på debattkvelden i Oslo at i det somaliske miljøet vokser barn og ungdom opp med foreldrenes klare råd om ikke å bli for norske, om ikke å ha norske venner, om at nordmenn er vantro og lever i synd, og det er ikke på tale å få norsk kjæreste.
Den somaliske jenta som flyktet fra koranskolen, kom seg til den norske ambassaden og tilbake til Norge, har fått seg norsk kjæreste og et barn. Derfor lever hun på kode 6 på hemmelig adresse i sitt eget land. I Norge. Nå er broren til den somaliske jenta nevnt over på koranskole i foreldrenes hjemland. Lurer på hva han går gjennom? Og hva han mister av skolegang og fremtidsmuligheter? Fra 2000 til 2017 mottok Somalia 5 milliarder i bistand fra Norge alene. Det har ikke hjulpet de torturerte barna på koranskolene.
Selvvalgt segregering
Statistikk fra SSB viser at også 2. og 3. generasjon unge fra muslimske land som Pakistan gifter seg med partnere fra egen kultur og bakgrunn. Statistikken viser at 95 prosent av innvandrere fra Pakistan gifter seg med partnere med samme bakgrunn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre med pakistansk bakgrunn gifter over 80 prosent seg innen egen gruppe. Blant norskfødte pakistanere med innvandrerforeldre svarer under 20 prosent at de har særlig innflytelse på hvem de skal gifte seg med. Altså er 80 prosent tvangsekteskap eller arrangerte ekteskap. Svært mange arrangerte ekteskap er i realiteten tvangsekteskap. Over 80 prosent av pakistanere mener det er viktig at partner har samme tro, altså er muslim.
Tallene fra SSB viser at forventningene om at andre- og tredje generasjons innvandrere fra muslimske land gifter seg utenfor sin egen gruppe, dessverre er feil. Heller ikke andelen henteekteskap fra foreldrenes hjemland ser ut til å gå særlig ned.
Den kollektive kontrollen
Alle disse faktorene bidrar i sterk grad til segregeringen og ghettofiseringen i byene våre, spesielt Oslo. Vi vet at mange av disse kulturene sliter med en kollektiv æreskultur, patriarkalske holdninger og sosial kontroll. Disse mekanismene forsterkes når noen bydeler har over 70-80 prosent ikke-vestlige beboere og skoler har opp mot 90 prosent ikke-vestlige barn. Så kan vi legge til import av imamer fra hjemlandene som ikke kjenner til det moderne, norske samfunnet disse barna lever i, som taler med to tunger og bidrar til å bevare den gamle kulturen.
Med Facebook og internett både i Norge og i foreldrenes hjemland, blir kontrollen fullendt. Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er utbredt, og familien i opprinnelseslandet presser på og har god kontroll over familiemedlemmer som bor i Vesten.
Kriminalitet, utenforskap og norsk språk
Kriminalitet blant unge gutter med innvandrerbakgrunn er et omfattende problem i utsatte deler av Oslo. Spesielt ungdom fra fattige familier med mange barn og små leiligheter. Det tyder på fraværende foreldre som ikke vet hva deres unge gutter holder på med, ofte ikke kan norsk og har lav forståelse for det norske samfunnet. Det virker som om myndigheter og politi har lite kontroll over utviklingen.
Et stort antall barn kommer på skolen uten å kunne godt norsk. All forskning viser at disse barna henger etter i hele skoleløpet, også på videregående. I noen bydeler i Oslo er frafallsprosenten fra skolen blant gutter med ikke-vestlig bakgrunn på over 50 prosent. Disse ungdommene blir ikke godt nok fanget opp, og kyniske kriminelle kan forsyne seg av ungdom helt ned i 11 års alderen.
Hvis vi legger til statistikken om deltakelse i arbeidslivet, er det bekymringsfullt. Helt nye tall fra SSB viser at 9,5 prosent av alle somaliske kvinner i Norge i alderen 15-66 år arbeider heltid. I 2017 gikk 56 prosent av utbetalingene fra NAV til innvandrere. Av all sosialhjelp til innvandrere i 2017 gikk 86 prosent til personer med bakgrunn fra Afrika og Asia. Når vi snakker om fattigdomsproblematikk i Norge, spesielt barnefattigdom, har det også med innvandring å gjøre. I tillegg vet vi at kontantstøtten ikke er noen god idé. Dette må håndteres.
Skandaleoppslag og rasismebeskyldninger
Når det slås opp i store overskrifter i Dagbladet 13.2. at Christian Tybring-Gjedde vrangleser og villeder, er det samtidig ingen konkrete forslag til hvordan vi skal bedre situasjonen. I tillegg insinueres det at han bryr seg om hudfarge. Noe så å si ingen gjør i Norge, som er et svært lite rasistisk land i følge flere internasjonale undersøkelser.
Dette handler ikke om rasisme og hudfarge, men det handler om retorikk med farlige beskyldninger om rasisme og islamofobi. Slike beskyldninger, som for eksempel kom til uttrykk i teaterstykket «Ways of Seeing» tar aldri fatt på de virkelige problemene men bidrar til polarisering og til angrep som justisministeren nå utsettes for.
Assimilerte Walid Al-Kubaisi ble også angrepet, selv om han elsket Norges moderne verdier, Foto: Paul Weaver (Nettavisen)
Den avdøde, kunnskapsrike og ydmyke forfatteren, filmskaperen, elektroingeniøren og samfunnsdebattanten, Walid Al-Kubaisi fra Irak, oppfant begrepet «Islamovenstre»; den misforståtte tolerante venstresiden som krenkes på vegne av muslimer, uansett hvor konservative og undertrykkende de måtte være. Islamovenstre støtter ikke forfulgte ex-muslimer eller de moderate og sekulære, for de kan ikke krenkes. Derfor ble assimilerte Walid Al-Kubaisi også angrepet, selv om han elsket Norges moderne verdier, og Wergeland var hans helt. For ikke å snakke om den dyktige forskeren Unni Wikan som på tabloidenes forsider ble dømt som islamofob og rasist for å dokumentere tingenes faktiske tilstand.
Dette handler om hva slags samfunn vi skal ha, om å ha integreringen på et nivå som vi kan håndtere, slik at vi kan hindre voksende barnefattigdom, inkludere våre nye landsmenn, spesielt 2. og 3. generasjon, inn i storsamfunnet og unngå segregering, ghettofisering og parallellsamfunn. Håndtere den delen av innvandrerungdommen som vokser opp i to kulturer, ikke tas vare på av verken foreldre eller skolen, og gi dem hjelp. Det handler om å møte folk med respekt, se utfordringene i hvitøyet og gjøre noe med det. Å skjønnmale situasjonen, manipulere tall og fakta, og slenge rundt seg med rasismeanklager er så «ute» og lite konstruktivt. Det gjør aller mest skade på dem som trenger hjelp til å unngå å bli tapere og føle utenforskap.
Først publisert i Nettavisen 20.02.19