Skal vi respektere våre gjester, eller skal våre gjester respektere oss?

Det sies at «man viser respekt for sin vert når man er gjest», men denne uka møtte denne påstanden seg selv i døren.

Dana Manouchehri, generalsekretær LIM, reagerer på manglende håndhilsing under kronprins Haakons moské-besøk, og under Irans utenriksministers besøk til Norge.  Foto: Nettavisen/NTB scanpix

Dana Manouchehri, generalsekretær LIM, reagerer på manglende håndhilsing under kronprins Haakons moské-besøk, og under Irans utenriksministers besøk til Norge. Foto: Nettavisen/NTB scanpix

Av Dana Manouchehri, generalsekretær LIM

Denne uka skjedde det som ikke måtte skje, på samme tid, i vårt land, hos to av de øverste institusjonene vi har i Norge. Denne uka ga vi etter i kampen for kjønnslikestilling som har vært en av de største kampene i Norge. Vi aksepterte mangelen på respekt for kjønnslikestilling hjemlet og forankret i en religion, i et sekulært land. Likestillingskampen kom i andre rekke og religionsfriheten seiret igjen.

Vår kjære tronarving måtte endre sin væremåte, det norske folks væremåte, min væremåte, i møte med islam, samtidig som våre folkevalgte tok seg til brystet da representanter fra et av de mørkeste styresettene i verden var på besøk. Kronprinsen var på besøk i en moské og ble tvunget til å følge koranens regler for hilsning, mens Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif var på besøk i Norge og våre folkevalgte utøvde samme «respekten». Når skal det Norske folk og deres verdier respekteres? Kronprinsen var en gjest på lik linje som utenriksministeren var en gjest, men i begge tilfeller ble våre verdier satt til side på bakgrunn av religiøse praksiser.

Mange tenker at dette er ikke en stor sak, og at det ikke er noen problem å ta seg til brystet istedenfor å håndhilse. Dette er i bestefall toleranse for intolerante holdninger som bør gis motstand. Jeg tenker at dette handler ikke om enkeltsaker eller enkeltmennesker men om verdier og gjensidig respekt i et demokratisk land som Norge. Det handler om holdninger som ligger bak denne praksisen som ikke er forenlig med holdninger vi ønsker i et land som Norge, patriarkalske syn på forholdet mellom mann og kvinne, som knytter spesielt kvinnen mot tanker rundt kyskhet, ærbarhet og urenhet. Ved å vise denne «respekten» er man med på å gi en stilletiende aksept for at brudd på likestillingsprinsipper får slå rot i samfunnet.

Kjære folkevalgte og kjære kronprins, jeg er iraner, med verdier fra før Iran ble overtatt av mørke krefter. Hele min familie, jeg inkludert hadde håndhilst på deg. Jeg hadde faktisk våget og gitt deg en klem, for det gjorde vi i Iran. Jeg må legge til at denne skikken ikke er representativ for muslimer i Norge, vi håndhilser, og ville aldri ydmyket deg på denne måten, for teologisk sett blir vi muslimer oppfordret til å håndhilse når det fører til ubehagelige situasjoner og ydmykelse av den som strekker ut en hånd.

Som Usman Rana sier:

«Det er en del teologer med stor autoritet som mener at dersom en av motsatt kjønn rekker fram hånden, kan man håndhilse for å unngå å skape en flau og ukomfortabel situasjon, særlig hvis man bor i et land der det blir sett på som uhøflig ikke å håndhilse».

Så kjære Kronprins Haakon, vær så snill og forsett å strekk ut en hånd når du møter muslimer og andre, vi er ganske like du og jeg.

Dana Manouchehri