Flere generasjoner må involveres

Flere generasjoner må involveres | Halima El Abassi 

Æresrelaterte konflikter og sosial kontroll er en type problematikk som rammer mange familier med minoritetsbakgrunn.

FOTO: Torstein Bøe / NTB scanpixTidligere i høst arrangerte kvinnegruppen Ottar og Sekulær Feministisk Front demonstrasjon mot æresdrap under parolene Ingen ære i æresdrap og Kamp mot sosial kontroll og æreskultur foran Stortinget lørdag formiddag (…

FOTO: Torstein Bøe / NTB scanpixTidligere i høst arrangerte kvinnegruppen Ottar og Sekulær Feministisk Front demonstrasjon mot æresdrap under parolene Ingen ære i æresdrap og Kamp mot sosial kontroll og æreskultur foran Stortinget lørdag formiddag (Først publisert i Aftenposten)

Det er en problemstilling vi ikke kan overse, fordi det har så store konsekvenser for dem det går ut over. Saksfeltet knyttet til æresrelaterte konflikter og negativ sosial kontroll er bredt og omfatter mange former for press, vold og trusler i nære relasjoner. Det er også et felt preget av politikk, følelser og fordommer i den offentlige debatten.

Det er lett å fordømme familier som utøver sosial kontroll, fordi det er åpenbart galt, men fordømmelse løser ikke problemet. 

TWEETDEL

Debatten om æresrelaterte konflikter og negativ sosial kontroll blusser igjen opp i mediene. Sosial kontroll er et følsomt emne som potensielt rommer fare for kulturell stigmatisering, stereotypier, misforståtte kulturelle hensyn og ikke minst angst og lojalitetskonflikter hos barn og unge som føler seg utsatt.

Mange har meninger om og definisjonen på sosial kontroll og æresrelaterte konflikter.

Det er et område i samfunnsdebatten som forårsaker forargelse og setter sinnene i kok. 

Det er lett å fordømme familier som utøver sosial kontroll, fordi det er åpenbart galt, men fordømmelse løser ikke problemet.

Oppleves som en umulig oppgave

Vi er nødt til å se negativ sosial kontroll i et bredere perspektiv og som et fenomen som forekommer mellom far og mor, generasjoner, onkler og tanter i minoritetsmiljøet. Hvis vi virkelig ønsker å komme problematikken til livs en gang for alle, er vi nødt til å rive det opp med roten: Møte problemene profesjonelt og reflekterende uten å la følelsene ta overhånd. Det er ikke lenger greit at fagfolk gjemmer seg bak at de ikke vet nok.

Vi er forpliktet til å interessere oss for hvordan vi arbeider med foreldrene og resten av familien, hvis vi skal prøve å forstå handlemåten deres. Den vanligste oppfatningen er at løsningen på æresrelaterte konflikter og sosial kontroll, er å hjelpe dem som er utsatt vekk fra familien. I mange tilfeller er det de yngste og konsekvensen er at man isolerer dem fra sine nærmeste. Det er en utbredt holdning at bare de unge kan hjelpes. Fagfolk synes ofte at arbeidet med familien er vanskelig, for ikke si umulig.

Det er lett å fordømme familier som utøver sosial kontroll, fordi det er åpenbart galt, men fordømmelse løser ikke problemet. 

TWEETDEL

Må arbeide med foreldrene

Men skal vi komme disse problemene til livs, kan vi ikke bare drive med symptombehandling. Vi må finne ut hvordan vi best kan arbeide med familiene og påvirke de snevre kretsene hvor man holder fast ved en kultur der sosial kontroll er dominerende.

Dessverre finnes det liten interesse for å jobbe med foreldrene.

De nedprioriteres i høy grad av profesjonelle som arbeider med barn og unge. Ved å ikke gripe tak i roten til problemet svikter vi både foreldrene og barna.

Når unge blir utsatt for vold, trusler og ærekrenkelser, så kan det være til hjelp – enn si livsnødvendig – å separere barna fra foreldrene i en periode. Men det er ingen løsning å adskille barna fysisk fra familien sin.

Yngre søsken

Ofte er det søsken som blir igjen og miljøet vil fortsatt være der. Derfor er det så viktig at vi jobber målrettet på flere nivåer, hvis vi virkelig ønsker å få bukt med slike holdninger.

Det er til vårt felles beste at vi legger inn en samlet innsats for å forstå familiene som utøver sosial kontroll.

Vi er alle tjent med langsiktige løsninger uten å tvinge de yngste til å velge mellom familien og eget liv.

Det er en forventning om at foreldrene er ansvarlige for å opprettholde og viderebringe familiens tradisjonelle verdier og normer til neste generasjon. Fra flere hold er de underlagt et særlig press og utøver dermed en form for utilsiktet skadelig sosial kontroll. Det rammer også de yngste.

Utenfor storsamfunnet

Dette er typisk for tilfellene der foreldrene lever på utsiden av storsamfunnet og har liten kjennskap til hva slags liv barna deres lever. For å kunne få øye på mistrivsel forårsaket av sosial kontroll er det helt avgjørende at vi tør jobbe med problemene fra et helhetsperspektiv.

Hvis foreldrene vet lite om samfunnet de lever i, hvordan skal de ha forutsetninger for å skjønne deres egne barns utfordringer?

Derfor må vi stille oss spørsmålet om hva som skal til for å sette i gang en positiv utvikling.

Vi må fri oss fra berøringsangsten overfor foreldrene og begynne på en mer langsiktig strategi når det gjelder sosial kontroll og æresrelaterte konflikter. I stedet for å drive med symptombehandling, må vi ta ansvar for å jobbe helhetlig og søke etter mer holdbare løsninger som hjelper de unge og ansvarliggjør familiene deres.

Styremedlem i LIM Halima El Abassi Sosialrådgiver, PhD-stipenidat, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag

Sarah Gaulin