Oppgjør med foreldrepåført utenforskap

Å innføre et forbud mot handler ikke om hva man ikke liker. Det handler om å ivareta det liberale samfunnet vi ønsker å opprettholde.

Det er et grunnleggende prinsipp at det er foreldrene som oppdrar barna. Det er også viktig at man i et liberalt samfunn lar mennesker ha størst mulig frihet. Utfordringen starter når foreldrenes rett til å oppdra barna kollidere med samfunnets interesser, som når det bidrar til utenforskap, mobbing og det som verre er.

Det er i disse tilfellene samfunnet med politikerne i spissen skal gripe inn, og det er her de kraftigste verktøyene man har kan og bør tas i bruk.

For noen år siden, som nokså fersk politiker, fremmet jeg et forslag om forbud mot barnehijab i skolen. Forslaget ble latterliggjort av partifeller i Høyre. Enkelte sammenlignet forslaget med forbud mot hettegenser og kjeledress. På landsmøte ble det med trampeklapp da en taler sa «Man kan ikke forby alt man ikke liker». Til og med statsminister Erna Solberg uttalte at hun heller ikke likte barnehijab, men hun ville ikke ha forbud. 

Om man er interessert i utfallet av slik unnfallenhet kan man se til vårt vakre naboland. Der muslimske foreldre krever å se barna på Facetime for å kunne kontrollere at de går med hijab når de er i barnehagen. Her snakker vi om jentebarn helt ned i 5-årsalderen. Er dette en liberal innretning vil ønsker for samfunnet vårt?

Om ikke det er sosial kontroll så er jeg litt usikker hva som kan defineres som sosial kontroll.

svensk.png

Svenske skoler vil tvinge 5-åringer til å bruke hijab

I samme land sier 27 av 40 kommunale skoler i de utsatte områdene (som det så pent heter) at de kan tenke seg å tvinge jentebarn til å gå med hijab. Dette er altså barneskoler i liberale Sverige. Dette er ikke Iran, Irak, Tyrkia eller Afghanistan. Det er vårt naboland. Noen av disse områdene og skolene ligger noen få timers biltur fra Oslo.

Så kan man spørre seg hva dette kan lede til. Utenforskap er en start. Utenforskap for mange. Ikke kun for dem som tvinges til å gå med hijaben, men også dem som ikke går med denne religiøse markøren. For de jentene som går uten hijab vil anses som mindre verdt, mindre ærbare, uavhengig av religiøs bakgrunn.

Det er denne foreldrepåførte utenforskapen som vi må ta et oppgjør med.

Jeg er heller ikke for forbud og påbud, men av og til må de kraftigste verktøyene brukes for å bevare samfunnet intakt. Av og til må forbud til for å bevare det liberale samfunnet som gir rom til at en kan være seg selv og for at vi skal forebygge og ivareta de individer i samfunnet som trenger vår hjelp.

Det er ikke et spørsmål om å forby alt man ikke liker, men et spørsmål om å bevare et samfunn slik alle kan nyte godt av samfunnets liberale frukter og ikke kun dem som bor i visse bydeler.

Det er urettferdig overfor barna. Det er urettferdig overfor fremtidige generasjoner om politikerne ikke tar tak i dette problemet nå. For en ting er sikkert; denne utfordringen forsvinner ikke av seg selv.

Mahmoud Farahmand

Dana Manouchehri